mandag 12. oktober 2009

Verdensberømte pensjonister

Vertsfamilien jeg bor hos her i Lima fortjener litt oppmerksomhet på denne bloggen, de er nemlig det herligste pensjonistparet jeg noen gang har møtt. Det går ikke an å beskrive slike mennesker med ord, de må oppleves, men jeg skal prøve å gi et lite glimt. Mine foreldre her i Lima heter Anita og Roberto Ramos og er over 70 år begge to. Mami er den morsomste damen jeg noen gang har møtt. Hun har en selviro ni jeg aldri har sett maken til, og hun kan få enhver til å bli sittende timesvis å høre på historier fra livet hennes.
Papi kan kun et par ord engelsk, men man kan allikevel sitte å ha samtaler med han. Når han bruker sine få engelske ord, jeg bruker mine få spanske ord og begge bruker kroppsspråket ved bruk av kroppspråk, kan vi ha lange samtaler om alt fra innvandring til bensinpriser. Hans favorittfrase er ”Whazzzaap?”, og meg kaller han bare Baby.
Vi stortrives med dette paret, og i går var vi ute på tur med dem. Vi satte oss på en buss som gikk 15 mil nordover, til et sted som heter Ancón. Turen tok ca. to timer, og hele veien satt jeg og så med store øyne ut av vinduene. Lima er en helt utrolig enorm by, den har rett og slett ingen slutt. Mami fortalte at det var slumområder hele veien opp til Ecuador, og det er mye å se i disse områdene. Mye elendighet, men også masse interresant.

Bussen svinget omsider av hovedveien, inn til et område som lignet en slum. Men så fort vi kom oss av og fikk rundet noen svinger, fikk vi se et stort, vakkert område, nede ved sjøen. Vi var her i noen timer – gikk langs vannet, lo av vitsene og fortellingene til Mami, tok bilder, så på pelikanene, matet pelikanene, spiste fisk og blekksprutarmer, og fikk oppleve ennå litt mer av den peruanske kulturen. Jeg blir mer og mer glad i disse menneskene for hver dag som går, og selv om jeg bare har bodd hos dem i litt over en uke, er vi veldig godt kjent allikevel.

Blekksprut

For å være på den sikre siden har vi spurt dem om vi kan få legge ut bilder av dem på bloggen. De lurte på hva dette var for noe, og vi forklarte dem at det er en internett side der vi forteller om hva vi opplever. De ble i full begeistring klar over at de hadde muligheten til å bli verdensberømte pensjonister.

6 kommentarer:

  1. Hei John Fredrik!!
    Dette var virkelig fornøyelig å lese. Godt at du har det så godt hos dine " foreldre". Stor hilsen og klem til dem fra mamma i Norge,,

    SvarSlett
  2. Haha, jeg liker Papi og Mami. Konge å høre at du blir tatt godt vare på. Du skriver bra og det er kult å lese (jeg stalker bloggen din hver dag og når det er et nytt innlegg er det dagens høydepunkt, så fortsett å skriv :) Glad i deg!

    btw, har du nytt mobilnummer?
    Magnar

    SvarSlett
  3. Hallo John Fredrik,
    Morsomt å lese bloggen din. Virker jo som om du har det som plommen i egget.Så heldig du er som har fått så god vertsfamilie. Take care - Tante Berit

    SvarSlett
  4. Magnar, saa góy aa se at du fólger med! Har faatt et telefonnummer her nede, men det er veldig dyrt aa ringe, skal próve aa komme meg paa skype en dag istedenfor.

    Godt aa se at du ogsaa fólger med Berit.
    Take care, you to

    SvarSlett
  5. HEEERLIG BABY:)

    Dette fryder mitt hjerte å lese dette. Virker som om du storkoser deg! skulle gjerne likt å stike neddom en tur å henge litt med deg og dine artige "foreldre".

    STOOOOR klem fra søs i hemsedal!

    SvarSlett
  6. Hei Mugabe!

    Godt åp høyre at du har det bra. Det forundrer meg ikkje akkurat at du stortrivast hos eit eldre koseleg par. Og det forudrer meg enda mindre at dei liker deg. Det er jau ingen som sjarmerer litt eldre folk bedre enn deg vettu.

    Eg har forresten ein frå Ecuador i paralellklassa mi. Han var med å surfa i tre dager med oss nå. (kom på det når du nemnte Ecuador)

    STOOOOR klem frå bror på nordfjord!

    SvarSlett