Å fryse i varmen

En ting jeg savner mest ved fedrelandet er snø og vintervær. Det kan kanskje være provoserende på dere der hjemme som går gjennom snøstormer, at jeg sitter her i sommervær og lovpriser snøen. Ski, måking og snøballer. Den vonde følelsen når de forfrosne hendene kommer inn i varmen. Tenk når jeg kommer hjem til alt dette.

Den siste tiden på Alalay har det skjedd utrolig mye vanskelig. Etter gruppen med barn kom fra El Alto i slutten av januar, har mye forandret seg. Disse barna kommer fra den første etappen i Alalay-programmet, og har ikke gått gjennom en like lang modningsprosess som de barna som bodde på barnehjemmet før de kom.

Det har vært en vanskelig jobb å prøve å integrere disse barna, og jeg tror det er en svært lang prosess. Men man kan også merke at de har dårlig innflytelse på de andre barna. Noen av de snilleste barna har begynt å stjele, slutte å møte opp til tiden og skulke skolen.

Av de nye barna er det også mange som har stukket av fra Alalay.

En av guttene har forlatt Alalay for alltid og er nå tilbake med sin mor, som sliter med narkotikaavhengighet. En annen av guttene, som stakk denne uken, har ennå ikke kommet tilbake.

Alle de andre barna har heldigvis kommet tilbake bare noen dager etter at de rømte, og jeg går å håper på at også denne gutten snart vil komme tilbake. Livet på gatene er ikke noe for et lite barn. Det er iskaldt liv.

"Å få en egen seng var en av de beste tingene ved å komme til Alalay - da var vi ikke lenger bikkjer!"

Det er svært vanskelig å komme inn i Alalay for et barn som har bodd på gaten, mye vankeligere enn vi kan forestille oss. Etter en oppvekst i iskalde omgivelser møter de plutselig varme. Det er litt som med de forfrosne hendene - de svir i starten.

Jeg lurer på hvordan det blir å komme hjem til mitt kalde, men så utrolig varme land. Jeg har stort sett aldri opplevd noe annet enn varme.

Men jeg håper at det skal svi litt.