To svært forskjellige europeere

På mandag møttes to gutter på en parkeringsplass i sentrum av La Paz. Den ene har med seg alt han eier i en slitt sekk, den andre har ikke med seg noe i frykt for å bli robbet. To timer i uken blir denne parkeringsplassen forvandlet til en fotballbane, og de to guttene samles sammen med en gjeng andre for å spille hver mandag. Etter fotballkampen, setter de seg på sidelinjen og spiser litt. Den ene kaster i seg maten, mens den andre spiser litt sakte i frykt for å bli matforgiftet.

”Norge? Da er du jo europeer!” sier den ene gutten med et ironisk smil om munnen, ”Det er jeg også – fra Europaveien her nede i La Paz! Vi er ganske like vi to!”

Guttene legger armene rundt hverandre og ler hjertelig sammen.

Etter de to timene dro den ene europeeren på postkontoret, der den forsinkede juleposten ventet han – over 10 kg kjærlighet hjemmefra. Senere på dagen, sitter han på bussen og leser kort og brev fra folk som er glad i ham, mens han smatter på en melkesjokolade som bærer preg av reisesjuke og store temperatursvingninger. Mens han tar imot de kjærlige ordene hjemmefra og priser seg lykkelig over at han denne uken kan spise kransekake og makrell i tomat, kommer han til å tenke på den andre europeeren. Han sitter nok utmattet et sted langs Europaveien og pusser sko for å tjene noen kroner, eller sniffende på sterkt lim for å glemme den håpløse situasjonen han er i.

Ironien fra vitsen tidligere på dagen slår gutten på bussen som et hardt slag i ansiktet, og han vet ikke om han skal le eller grine. Til passasjerene på den alt for trange bussens forskrekkelse, ble den urovekkende lykken over julepost og en virkelig følelse av urettferdighet, til en rar blanding.