Søndagsfilosofi på en mandag

Søndag. Det er noe spesielt med denne dagen. Den har en egen ro over seg, og en avslappende stemning som ingen av de andre dager har. Det står jo faktisk at Gud velsignet søndagen og helliget den. Hva betyr egentlig det? Jeg vet ikke med dere, men jeg er den typen som fort kan ta meg selv i å glane. Det er jo en usedvanlig frekk uvane, men jeg merker at her i Bolivia er det få som ikke sliter med det samme problemet som meg selv. Folk glaner på hverandre - alle glaner og alle blir glanet på.

Jeg har funnet et fint sted der jeg kan sette meg ned å glane og bli glant på. I helgene pleier jeg å sette meg ned på kirketrappene til den katolske kirken i nærheten av der jeg bor, se solen stige opp over Andesfjellene og bare observere folkelivet. Det er magisk.

Igår satt jeg meg ned på kirketrappene rett før den katolske messen begynte. Jeg fikk øye på en gammel mann, en av de klassiske gamle mennene med mørk grønn dress, hatt, stokk i den ene hånda og en pipe hengene ut av munnenviken. Jeg fulgte han med øynene mens han gav meg et langt smil, idét han humpet oppover kirketrappene, før han renset pipa, tok av seg hatten og gikk inn til messe. Jeg ble sittende og glane på folkemassene som strømmet inn til messe, helt til noen satte seg ved siden av meg. Jeg våknet opp av transen og det første jeg så var den gamle hatten som lå i det mørkegrønne fanget.

"Er du ikke katolikk du heller?"

Med en rusten stemme begynte den gamle mannen en svært interessant samtale med dette spørsmålet. Det viste seg at vi var kommet til kirketrappene av samme grunner, nemlig bare for å glane. Den gamle mannen fortalte meg om livet sitt, mens han fyrte opp en ny pipe, om den avdøde kona og om hans mistillit til kirken.

"Det er bare et religiøst system alt sammen, jeg tror livet kan leves så mye enkelere."

Han fortlate meg deretter om sine to livsprinsipper. I første omgang virker det som de går helt mot hverandre, og det gjør de igrunn, men etter mannens forklaring gav de mer mening enn noe annet.

1. Lev i nuet.

2. Ikke lev i nuet.

"Vi har ikke mer enn øyblikket vi lever i, og derfor må vi bruke det for det det er verdt - lev i nuet. Men allikevel er det viktigere enn noe annet å se fremover, og leve etter drømmene sine - ikke lev i nuet. Leve livet som om det var søndag hver dag i uken."

Jeg skjønner fortsatt ikke hva det betyr at Gud har velsignet og helliget søndagen, men jeg tror det er av betydning. Jeg tror søndager er verdifulle - til mer enn å glane.

Kanskje vi kan lære noe av den gamle, grønnkledde mannen. Kanskje det går an å leve i nuet med løftet blikk. Leve hver dag litt mer som om det var en søndag.