onsdag 30. desember 2009

GRISEN TIL ONKEL ARNE

I motsetning til de fleste barna her på Alalay, ville jeg ikke alltid spise opp maten min når jeg var liten. Jeg har nok den beste morfaren i verden, og han fortalte meg nok den beste historien i verden for å få meg til å spise opp. Historien handlet om grisen til onkel Arne som rømte fra bingen, løp rundt huset, tråkket nedi et hull, og hylte som griser gjør. Jeg kan ikke huske enden på historien, men det beste med hele historien var innlevelsen og måten morfar fortalte om grisen til onkel Arne, og om hvordan den hylte når den hadde tråkket ned i hullet. Det fantes aldri mat igjen etter denne dramatiske historien.

OPPSKRIFTEN PÅ DEN PERFEKTE NYTTÅRSAFTEN

1. Spis en god lunch ute i Guds frie natur for å samle krefter
2. Gå langt ut i ødemarken
3. Begynn å samle sammen ved
4. Velg det med lengst pigger
5. Ta det med tilbake, og kjemp tappert mot alle hindringer
6. Finn så en gris
7. Fang den!
8. Drep den!
9. Frakt den døde kroppen til nærmeste kilde til kokende vann
10. Slakt den!
11. Ta vare på alt av innvoller, dette er en delikatesse
12. Barber grisehodet og stell det fint, dette er en verdifull pyntegjenstand.
13. Gled deg i noen dager fram til nyttårsaften, da du kan spise grisen sammen med hele barnehjemmet.

Etter å ha lært ”oppskriften på en perfekt nyttårsaften”, som en av guttene på Alalay kalte det, var selvfølgelig det første jeg tenkte på min kjære morfar og hans vidunderlige fortelling. Først nå har jeg virkelig skjønt hva morfar snakket om når han fortalte om hylene til grisen til onkel Arne. Fyttigrisen for noen hyl.

Jeg tviler derimot på at jeg blir nødt til å fortelle historien til noen av barna på Alalay, for hva er vel bedre enn å spise selvslaktet purke på nyttårsaften? Jeg vet ikke, men jeg for min del tar meg heller en tur til Chile for å surfe.

3 kommentarer:

  1. Historien om grisen til onkel Arne har reddet mange av oss fra å bli nurk.Det var trusselen om vi ikke spiste opp.
    Så flott bilde du har lagt ut av pappa/ morfar.
    Kos deg i Chile - her er det sprengkaldt. det var 23 kuldegrader på Semslinja i morges,når jeg kjørte Håkon til Fokserød.Godt nytt år fra tante Berit

    SvarSlett
  2. Morfar, og historien hans, må nok ta mye av æren for at ingen i familien har blitt nurk;)
    Godt nyttår ønskes til deg bror. Spennende å følge med på bloggen din, og jeg skal ha som nyttårsforsett å bli flinkere til å legge inn kommentarer her..
    Ole Magnus

    SvarSlett
  3. Nurk har det neimen ikke blitt av noen av oss. Takk Gud for det

    SvarSlett