fredag 18. desember 2009

Deilig er jorden..

Jeg trenger ikke å dekke til skuldrene, spise med pinner, lære meg stammespråk, eller gå med skjørt som rekker til under knærne - men det betyr ikke at jeg ikke går på saftige kulturelle smeller iblant her i fjellheimen.

Skoleåret her i Bolivia begynner i februar, og på onsdag var jeg med på skoleavsluttning for mange av barna på Alalay. Jeg fikk den store æren av å være Padrino, fadder, for en av gutta. Mitt fadderbarn var dette året ferdig med 8. klasse, og går derfor over til en annen skole neste år. Dermed fikk jeg også være med å følge gutten opp til podiet der han skulle få sitt vitnemål.

Det er ikke sjelden det er fester på skolene til barna, men det er sjelden de varer i mindre enn fire timer. Organisering er ikke bolivianernes sterkeste side, og det blir ofte mye venting. Denne festen varte i sju lange timer, og det tar på kroppen. Barna blir stilt opp for å synge nasjonalsangen og andre kulturelle sanger, og en del menn i militærdrakter skal si de samme ordene om den store dagen. Festen gikk strålende, jeg behersket mitt ansvar som fadder, og jeg begynner å vende meg til ventingen - jeg har ikke noe annet valg - men det var mot slutten av festen jeg gikk på en smell.

Etter de sju timene hadde passert, i stekende sol uten mat eller drikke, kom det plutselig frem personer med mat og drikke på brett. De begynte å servere alle de voksne i forsamlingen, og jeg ventet spent på sjebnens øyeblikk. Til min store glede, mottok jeg stolt et glass med brunt innhold, og en liten tørr kjeks. Alle reiste seg og tok et skritt frammover mot podiet, der en av militærmennene stod ved mikrofonen, og jeg fulgte nøye med for å gjøre det samme. Militærmannen hevet glasset og utbringte en lang skål for skolen, mens jeg gledet meg til å innta de nokså udelikate forfriskningene.

Når den alt for lange skålen endelig var ferdig, styrtet jeg den brune drikken for å slukke min brennende tørst. Etter glasset var tomt s jeg meg rundt i forsamlingen, der alle øynene var rettet mot meg. Jeg skjønte fort at jeg hadde gjort noe feil, og fikk det bekreftet av militærmannen.

"Så husker vi alle å dele litt med vår hellige pachamama før vi tar noe selv", sa han litt strengt, og sendte et kremt i min retning. Det er nemlig religiøs tradisjon å dele litt med "moderjord", den hellige guden som passer på oss alle ifølge den indianertradisjonen, før man inntar noe selv ved slike anledninger. Med mange stygg blikk mot meg, stod jeg der med det tomme glasset i hånden mens jeg så på at resten av forsamlingen helte ut en skvett brun drikk på bakken, før de selv drakk opp. Dette er min første ordentlige kulturelle smell i Bolivia. Og det var et surt nederlag - drikken jeg stjal fra moderjord smakte som en grusom blanding av alkohol og svette, hun kunne godt fått hele glasset!

7 kommentarer:

  1. jeg ler HØYT!

    tess

    SvarSlett
  2. Hei på deg John Fredrik.
    Fikk lyst til å sende deg en liten hilsen fra den andre siden av kloden. Det er flott å lese bloggen din og få et innblikk i det du holder på med. Ønsker deg Guds velsignelse videre i oppholdet og en velsignet god julefeiring.
    Mvh Hanna Fadum Lefsaker

    SvarSlett
  3. Tusen takk for julehilsenen. Det er gøy å se hvem som leser bloggen, og godt å vite at folk følger med.
    God jul til deg og dine!

    SvarSlett
  4. Hei Joffe!

    Har vore dårleg til å kommenter bloggen din, men det betyr ikkje at eg ikkje har fulgt med;)
    Misunner deg ikkje nokre dei gastronomiske opplevingane dine, her er problemet heller det motsette - for mykje god mat;)

    Blogginga di er god!

    God jul!
    Jesaja 9,6 (årets julebibelvers for min del...)

    SvarSlett
  5. Hahahaha. Jeg ler meg i hjel!!
    Ha en velsignet jul, Joffe! Kos rævva av deg!
    /Sigvar

    SvarSlett
  6. Heidu, flaks at Malene har link til bloggen din - hender jeg klikker meg innom, for du skriver så utrolig bra :)
    Husk at slike ukomfortable situasjoner/kultursjokk ofte blir gode historier senere, så du får bare håpe på flere av dem!
    Kos deg videre.
    Hilsen ÅseCare Bjørgaas.

    SvarSlett