lørdag 14. november 2009

U-sving en fredag i november

Fredag var en hard dag paa Alalay. Den startet med at jeg maatte opp 04:20 for aa jogge med noen av gutta i 45 minutter. Etter en real runde oppkast ble jeg sittende 3 timer paa en hagestol, paa et moete paa tre timer, der jeg ikke forsto noe. Til middag fikk vi en stuing som var laget av raattne poteter. Alle disse blir samlet opp, dypfryst i en maaned, og etter det servert som en delikatesse. Det smakte doed.

Mitt hoved ansvar paa Alalay er aa ta vare paa en gutt som har ekstra problemer. Han er tretten aar, men leger og psykologer har anslaatt at han har en mentalitet som en 5-aaring. Han kan verken lese eller skrive, og kan nesten ingenting i matte eller andre fag. Jeg gjoer lekser med denne gutten hver dag, og det er en stor utfordring. Jeg hadde mange dager proevd aa faa han til aa lese med meg, men han ville ikke fordi han synes han var saa daarlig. Til tross for min daarlige start paa dagen denne fredagen, bestemte jeg meg for aa faa opp selvtillitten til gutten. Naar det var lesketid tok jeg med meg gutten til et sted der vi var for oss selv. Vi satte oss utendoers oppaa en skillevegg, og jeg tok fram et lite barnehefte paa spansk. Det tok for seg de viktigste hendelsene i bibelhistorien, paa en veldig lettlest maate med mange illustrasjoner.
"Jeg vet du ikke liker aa lese, men naa proever vi aa lese annenhvert avsnitt", sa jeg til gutten, "for dette er en skikkelig spennende bok".

Han begynte aa lese overskriften, men synes det ble for vanskelig og ba meg fortsette. Jeg leste om skapelsen paa spansk for gutten, mens han hoerte noeye etter og studerte tegningene med stor interesse. Han leste litt videre om syndefallet, foer jeg maatte overta, men han leste mer og mer for hver fortelling - og til slutt var det han som leste mesteparten.

Vi brukte godt over 2 timer paa aa komme igjennom dette lille heftet paa 10 sider, men naar vi var ferdige saa han paa meg med store oeyne og fortalte meg at han idag hadde lest ut sin aller foerste bok. "Du har laert meg aa lese! Jeg har lest ut en hel bok! Takk storebror!"

Foto: Ingvild Torgersen

Denne fredagen var ikke saa hard allikevell - gutten hadde gjort akkurat det samme som meg, og han kalte det en av de beste dagene i sitt liv.

8 kommentarer:

  1. Hei John Fredrik :)
    Jeg leser ofte bloggen din, og syns det er veldig spennende! Du er flink til å ilustrere situasjoner og hendelser med ord og det er fint å lese.
    Lykke til videre!

    Kristine evnt. Gakky :)

    SvarSlett
  2. Utrolig bra innlegg Joffe.
    Er det, det her man kaller merket for livet?! :)
    Bruk den dagen for alt der er verdt!!
    Fred :D
    Eirik ^^

    SvarSlett
  3. Aldeles fantastisk. Jeg sitter med et stort smil om munnen.

    SvarSlett
  4. Utrolig bra..jeg blir rørt..
    Klem fra mamma

    SvarSlett
  5. du herjer mann. misunner deg for veldig mye, men maten og møtene er jeg glad jeg slipper. selv om de dimensjonene ved oppholdet såklart har endel sjarm også :)

    SvarSlett
  6. Så utrolig bra! Virker som du allerede har kommet godt inn i arbeidet :) Er det "Chewie" du hjelper? Merker at jeg får mer og mer lyst til å dra tilbake og henge på barnehjemmet! Nesten uansett hva du gjør der, så er det meningsfylt! Ikke alltid sånn i Norge...

    Kanskje med unntak av de fredagsmøtene da.. Utrolig langtekkelige, Hehe :) men det er en god mulighet til å legge merke til kulturforskjellen i forhold til norske møter. Hvis du føler deg trygg nok på spansken kan du jo forberede noe du kan si om hvordan det går med han du har ansvar for. Da blir de sikkert glade!

    Lykke til videre! Fortsett det gode arbeidet! Hilsen Johannes :)

    SvarSlett
  7. Åh! hm! jeg ble helt på enstavelse her nå...Sitter med tåreri i øynene...Hva skal man si? Veldig bra jobba og veldig bra delt! Guds velsignelse over Alalay!
    Smil fra Torunn

    SvarSlett
  8. Fantastisk! Helt utrolig hva man kan gjøre i kjærlighet. Ser fram til å møte deg når du kommer tilbake for å se hva året har gjort med deg, men enda viktigere er det kanskje at jeg faktisk tenker på guttene du skriver om også! Denne bloggen får fram følelser jeg ikke har kjent på lenge. Ekte medfølelse med de som ikke har det så godt som oss er etterhvert blitt vanskelig å bringe frem, men her sitter jeg med en tåre i øyekroken og et smil om munnen. Gud velsigne deg John! Hilser deg med 1 Kor 15:58 og 1 John 3:18!

    SvarSlett