Vi viste lite om hvor vi skulle, men vi satt oss på en buss som så fin ut og håpet på det beste. Vi satt på så lenge vi kunne, kom lenger og lenger opp i høyden, helt til vi ble bedt om å forlate bussen. Vi gikk forvirret rundt uten om vi hadde kommet på riktig plass, men vi begynte å spørre oss litt fram."Vet du hvor Cholitaene slåss?, Har du hørt om et Wrestling-Show i nærheten?"
Cholitaer er en typisk dame fra Andesfjellene. Vi snakker stor rumpe gjemt under fire skjørt, to lange fletter, en alt for liten bowlerhatt og et superfagrerikt sjal som de binder rundt halsen for å bære alt fra poteter til unger i. Vi hadde hørt ryktene om dette showet i El Alto, byen som ligger i høyden over La Paz, der disse snertene frøknene faktisk er med på wrestling. Vi kom oss fram til slutt, og betalte 50 Bs. (ca. 50 kr) for entréen, en slurk brus og alt for salt popkorn.
Dette showet blir holdt hver søndag her i El Alto, og det virket som om det var den reneste form for familieunderholdning. Ikke akkurat søndagsunderholdning!
Hei Joffe! Håper alt står bra til i La Paz! Dere opplever virkelig litt av hvert... Lovte jo å si ifra når jeg hadde hørt noe om Jean Pascal, og nå har jeg forhørt meg litt. Misjonærene har ikke sett noe til ham etter at de kom tilbake i høst, så jeg vet ennå ikke om noen som vet hvor han er. Men han er svogeren til ei av hushjelpene, så jeg skal fortsette å være på utkikk ;)
SvarSlett