Håper du dør på halvveien!

Denne overskriften kunne passet til en historie om hat og misunnelse, men den historien jeg nå skal fortelle dere, er en kjærlighetshistorie.
I Bolivia er det skremmende mange familier som ødelegges av alkohol og vold, de to mest kjente tingene menn tyr til i sin håpløshet. Når dette skjer er det alltid barna det går hardest utover. De blir satt i en utrolig vanskelig situasjonen, og trenger sårt noen som kan ta seg av dem. Av den grunn er det mange søskenflokker på Alalay - hele barneflokker som blir forlatt. De har gått gjennom mer enn man kan forestille seg, men har funnet hjelp hos Alalay.
På barnahjemmet er det over 60 barn, og de blir alle omtalt som brødre og søstre - en stor familie. Derfor er det ofte vanskelig for barna å skille på hvem som er biologisk bror, og hvem som ikke er det. Mange av søskenflokkene har faktisk større problemer me hverandre, enn de har med de andre barna.

Et eksempel på et slikt søskenpar er to gutter som jeg hadde ansvar på Alalay. De to guttene mistet moren sin når de var veldig små, og de ble forlatt av sin far som er alkoholiker. Det er selvfølgelig mye krangling i et hus der det bor 15 gutter i opprørsalderen, men disse to guttene kranglet som om de hatet hverandre. Jeg har aldri hørt så mange stygge ord, sett så mange slag eller så mye gråt, som jeg har sett mellom disse to guttene.
På tirsdag var det utskiftning av noen barn på barnehjemmet. De eldste dro ut til andre Alalayhjem, for å starte på de siste fasen av Alalay-programmet, og noen nye barn kom inn. En av de som dro var den eldste av disse to guttene. Da alt var pakket opp på den herlige Alalay-bussen, og guttene satt klare for å forlate barnehjemmet, kom den minste av de to brødrene bort og ropte:

"Bare dra du! Håper du dør på halvveien!"

Det var utrolig trist å si hade til de fire eldste guttene, kanskje de jeg hadde fått best kontakt med. Men det verste var å se hvordan disse brødrene skilltes - de virket så kalde begge to.

Morgenen etter eldstebror hadde dratt, gikk jeg inn på rommet til minstemann. Jeg fant han sittende på sengen, med våte øyne og dynen godt bredt om seg. I hendene holdt han et slitt fortografi rammet inn i en hjemmelaget ramme.

"Jeg har kjøkkentjeneste, så jeg kommer snart. Jeg bare sitter å ser litt på broren min."