En paasketanke skylt ned med to kopper te

Paasken er over, og her i La Paz har det vaert ganske anderledes enn det jeg er vant med fra Norge. Den kristne befolkningen er veldig delt her i Bolivia, mellom katolikker og svaert karismatiske pinsevenner. Den katolske befolkningen samles i gatene i store parader der de gaar baerende med blodige Jesus-dukker paa store kors. De gaar graatende gjennom byen i sine store kapper og hoeye hatter.

Katolikkene derimot feirer omtrent ikke paaske i det hele tatt. De fleste er veldig anti-katolske, og er redde for aa gjoere noe som ligner paa det katolikkene driver med. Derfor sier de at paaske er noe man burde feire hver eneste dag, og ikke gjoere saa utrolig mye ut av det denne ene uka.

Jeg kan si at jeg skjoenner begge parter, men det er vanskelig aa passe inn i noen av dem.

Idag naar jeg gikk langs hovedgaten i La Paz moette jeg en av gateguttene fra gruppen vi jobber med. Jeg kjoepte to kopper te av en fattig cholita, og vi satt oss ned i veikanten. Han begynte aa fortelle meg om hvordan uken hans hadde vaert - og som vanlig hadde den bydd paa store utfordringer. Han strytet teen sin imellom alle de forferdelige historiene han fortalte meg, og jeg vet ikke om det var paa grunn av den gamle ferskenen som laa i bunnen av den skitne koppen eller sjokket over det han fortalte meg, som gjorde at jeg ikke tok mer en en liten slurk. Jeg overrakte han min kopp, og spurte hva han tenkte om paasken, og etter at han hadde slukt sin andre kopp ferskente gav han meg en uforglemmelig tanke om paaskebudskapet.


"Jeg fortalte deg om rusen tidligere, baade alkoholen og limet - vi bruker jo alt vi kommer over. Vi lever harde liv her paa gaten, og opplever mange utfordringer. Kulden er bitende, voldtektene er grusomme, slagene er vonde - og blikkene kanskje enda verre. Kampen er hard og ensomheten er saa sterk. MEN RUSEN ER STERKERE. Vi glemmer det alt sammen, alt det vonde. Man foeler seg bra og sterk, men egentlig er man bare den svakeste personen i verden. Naar man leter etter styrke i slike ting, foeler man en falsk trygghet som aldri varer. Jesus er den eneste styrken som varer."

1. paaskedag var det valgdag i Bolivia, noe som foerte til at alt var stengt - inkludert kirkene. Det var rart aa ikke gaa i kirken paa oppstandelsesdagen, noe som er en selvfoelge i norge. Men jeg kanskje paasken handler om mer enn aa slite ut kirkebenker og gi en ekstra 50-lapp i kollekt?