Svindel, mord og narkotika

Denne helgen har jeg vaert paa besoek paa et av de fineste hotellene i hele Bolivia. Jeg besokte min bror Hans Jakob Moldekleiv som er ute paa tur med Fjellheim Bibelskole, og slike grupper bor paa slike hoteller. De har base i Santa Cruz, som er paa den helt andre siden av landet, noe som betydde at jeg maatte ta 17 timers buss hver vei. Baade turen frem og tilbake skulle vist by paa store opplevelser!

Etter en lang og slitsom uke paa Alalay var det overraskende delig aa sette seg paa bussen, og jeg var mer enn klar for aa sove de 17 timene oestover. Bussturen ble kokhet og herlig, men jeg var mer enn klar for aa komme av etter de 17 timene. Jeg steg av, mottok sekken min, og satte meg paa en krakk for aa igjen kjenne paa hvordan det er aa trekke pusten, i denne byen der det er 40 % mer oksygen enn i La Paz.
Jeg aapnet sekken for aa legge ned vannflaksen min, og jeg fikk se at alle tingene mine laa paa forskjellige plasser enn der jeg hadde lagt de. Jeg trodde at dette bare var paa grunn av daarlige bolivianske veier - helt til jeg saa at dataveksen min var borte!
Jeg saa meg mistenksom omkring, og kom til aa tenke paa mannen som sov under bussen sammen med bagasjen - alle de 17 timene. Jeg gikk bort til han og konfronterte han med tyveriet. Han virket unormalt uskyldig, saa jeg tilkalte ogsaa bussaafoeren. De ble meget ampre begge to, og begynte aa dytte til meg. Til min store lettelse saa jeg at politiet kom mot oss, saa jeg trodde jeg var reddet.

"GRINGO! Kom deg vekk herfra! Du lager bare troebbel!"

Jeg proevde aa forkalre dem saken, men de kastet meg ut av busstasjonen. Jeg kom ogsaa i snakk med noen utenfor stasjonen, som fortalte meg at mannen som sov med bagasjen jobbet for busselskapet, og at alt sikkert var planlagt fra den stunden de saa at en bleiking satt seg paa bussen. Politiet gir heller ikke slipp paa en mulighet for litt ekstra inntekt!

Dette var en kjipt start paa reisen, men jeg glemte det fort naar jeg traff igjen Hans Jakob! Vi hadde noen konge dager sammen, og fikk snakket om alt det tapte paa de fem maanedene vi ikke har sett hverandre. Jeg fikk vaert bibelskole-elev i to dager og snakket masse norsk!!

Turen hjem viste seg aa bli svaert dramatisk den ogsaa. Jeg fikk ordnet meg en billett med et annet selskap denne gangen, og turen ble like behagelig. Men mot slutten av reisen, etter en glohet natt, ble jeg vitne til noe helt grusomt. Vi hadde en pause, og alle var ute for aa ta litt luft. Jeg bare stod der og saa bortover veien, da en bil plutselig kom i full fart. Den svingte med hylende lyd, og kjoerte en mann rett ned. Han stod rett ovenfor meg paa andre siden av veien, og ble slengt bort naar bilen traff han.

Mannen doede momentant, og jeg tror aldri jeg har sett saa mye blod noen gang. Noen mennesker dekket mannen til, og vi hadde en stillestund for mannen. Politiet kom bort for aa snakke med pasasjerene paa bussen for aa hoere hva som hadde skjedd. Vi forklarte det vi hadde sett, og naar politiet var ferdig fant de ut at de ville sjekke bussen vaar - kun for rutine.

Denne sjekken endte med i et beslag paa 20 store pappekser. Alle eksene var fulle av pakker med brasilianske sigaretter. Etter en noeyere sjekk var ogsaa noen av disse sigarett-eskene fulle av kokain. Dette resulterte i arrestering av bussjaafoeren og de andre som jobbet paa bussen.

Politiet kjoerte bussen resten av veien tilbake til La Paz, og jeg er naa vel fremme i fjellbyen min - greit sjokkert over helgens hendelser!